Det er flere grunner til at det er så mange forskjellige former av blader:
Økologisk tilpasningsevne: Bladformen er ofte nært knyttet til planters økologiske tilpasningsevne. Ulike treslag vokser i ulike miljøer og er utsatt for ulike økologiske påvirkninger. Planter tilpasser seg disse forholdene ved å justere formen på bladene. For eksempel, i tørre områder som ørkener, for å redusere fordampningen av vann fra bladene til selve plantene, vil bladene være veldig små, til og med som en torn; på steder med kaldt klima er bladene ikke bare et tykt lag med nåler, men har også et lag med voks for å motstå frysing; og i tropiske regnskoger vokser bladene til planter generelt tykke og store for å få mer sollys.
Artsutvikling og genetiske faktorer: Formen på blader påvirkes også av artsutvikling og genetiske faktorer. I løpet av evolusjonsprosessen vil treslag gradvis danne bladformer som tilpasser seg spesifikke økologiske behov, og ulik genetisk informasjon kan føre til ulike bladformer. Naturlig seleksjon og genetiske mutasjoner kan også introdusere nye bladformer i plantepopulasjoner.
Fotosyntesekrav: Formen på bladene er nært knyttet til fotosyntesens behov. Planter bruker bladene sine til å fotosyntetisere og konvertere lysenergi til biomasse. Endringer i bladform kan påvirke lysabsorpsjon og fotosynteseeffektivitet. Noen blader har spesielle strukturer, for eksempel flerfligede eller sammensatte blader, for å øke overflatearealet for fotosyntese.
Forsvarsmekanismer: Bladform kan også brukes til forsvar for å unngå å bli angrepet av planteetere eller patogener. Noen blader har skarpe kanter eller pigger, noe som gjør dem mindre utsatt for planteetere. Hårene eller den kjemiske sammensetningen av blader kan også brukes til å motstå skadedyr eller patogener.
Vekstmiljø: Vekstmiljøet til planter, inkludert jordkvalitet, vannforsyning og klimatiske forhold, kan også påvirke bladformen. Planter kan utvikle mer adaptive bladformer i spesifikke miljøer for å oppnå størst overlevelsesfordel.